Helse og sykdommer

Fanconi syndrom er en funksjonell nyresykdom og var den sykdommen basenjioppdrettere rundt om i verden tidligere var mest bekymret for. Det ble første gang rapportert på basenji i 1976.

Den normale funksjonen til nyrene er å filtrere blodet og bruke viktige stoffer som glukose, proteiner, aminosyrer og regulerer vannbalansen og bli kvitt avfallet f.eks. medikament og elektrolytter. I Fanconis syndrom fungerer ikke nyrene normalt, men hunden mister viktige stoffer, som glukose, vann, natrium, kalium, urinsyre, bikarbonat etc., via urinen. Symptomene er økt tørst, økt urinproduksjon, dehydrering og vekttap. Hunden begynner vanligvis å vise symptomer i en alder av 4-7 år. Det er ingen kur mot Fanconis syndrom, men med riktig kosthold kan du forlenge hundens levetid betraktelig.

Sykdommen er mest sannsynlig arvelig, og siden juli 2007 har det vært en DNA-markørtest for fanconi som kan vise om hunden er fri/bærer eller infisert, slik at en kan begrense denne sykdommen.
Hvem som helst kan bestille fanconitest til sin hund hos OFA

Forklaring av testresultater

Affected = Affisert – altså syk, affiserte individer utelukkes fra avl.
Carrier = Bærer – bærer sykdomsgen videre, kan pares med en som er fri.
Clear/Normal = Fri
(Hvis begge foreldre er testet “Clear/Normal” kan det føres opp “Clear by parents”, men neste generasjon må da igjen testes)

Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen på en gruppe sykdommer som gradvis fører til at netthinnen ødelegges og hunden blir blind. Det finnes to forskjellige former for PRA hos basenjien, den ene kan man nå DNA-teste for.

Basenjiretinopati er navnet på en rasespesifikk netthinnesykdom som finnes ved basenji. Først trodde man at basejiene hadde sykdommen PRA, Progressive Retinal Atrophy av den klassiske typen, men videre studier har vist at det er en spesifikk netthinnesykdom hos basenji som ikke viser de samme kliniske symptomene som PRA, verken ved øyeundersøkelse eller ved ERG-undersøkelse. (ERG = elektroretinogrammet).

Sykdommen debuterer sent, og hundene ser ikke ut til å ha noen synlige problemer i dagslys, men hundene mister synet av mørket. Noen tilfeller er funnet der hunder blir blinde i relativt tidlig alder.

Sykdommen er mest sannsynlig arvelig, men den eksakte arvegangen er ikke kjent.

Test på Basenji-PRA kan bestilles hos OFA

Forklaring av testresultater

Affected = Affisert – altså syk, affiserte individer utelukkes fra avl.
Carrier = Bærer – bærer sykdomsgen videre, kan pares med en som er fri.
Clear/Normal = Fri
(Hvis begge foreldre er testet “Clear/Normal” kan det føres opp “Clear by parents”, men neste generasjon må da igjen testes)

Persisterende pupillmembran (PPM) er rester fra fosterstadiet av et nettverk av blodkar som fantes foran regnbuehinnen og pupillåpningen mens øyet ble utviklet.

Dette nettverket skal normalt være forsvunnet kort tid etter at hunden har åpnet øynene, men i noen tilfeller ser vi restene av blodkar som tynne brune strenger.

PPM er ikke en sykdom, det forårsaker ikke hunden noen lidelse, og den kan leve med sin PPM til høy alder. Bare i veldig alvorlige tilfeller kan PPM forårsake grå stær.

PPM forekommer hos ca. 50% av våre basenji’er og anses å være arvelig hos basenji, men arvegangen er ikke kjent. Ut fra det, så anbefales det at man er forsiktig med at PPM fordobles, derfor er øyelysning av avlsdyr veldig viktig. En øyelysning er gyldig i 1 år.

Dette er heldigvis ikke et stort problem på rasen, men noen få tilfeller har vi dessverre dog hatt og derfor er det viktig at avlsdyrene fortsatt hofterøntges. Grad A og B er angitt som fri.

HD er en sykdom som påvirker utviklingen av hofteleddet hos den unge hunden, begge eller bare en av hoftene kan bli påvirket. Det induseres av en løshet i muskler, sener og leddbånd, som skal støtte leddet. HD-hunder blir født med normale hofter, men disse begynner utvikler seg unormalt når hunden vokser. Diagnosen bekreftes ved røntgen når hunden er over ett år gammel. HD er en arvelig sykdom hvis arv sannsynligvis skyldes en rekke gener, polygener.

De siste årene har vi sett en oppblomstring av cystinuria (urinstein) på basenji og det finnes ennå ikke noe test og forklaring på hvordan dette evt. nedarves eller faktorer som kan fremkalle denne oppblomstringen. Tilstanden er vanligst på hannhunder. NBK’s avlsråd jobber med kartlegging og undersøkelser for å finne mer ut av dette, et arbeid som gjøres på tvers av landegrenser.

Ved navlebrokk er det åpning i bukmuskulaturen ved navlen. Dersom hullet her er stort nok, kan deler av tarmene komme ut i brokkposen. Navlebrokk oppstår som oftest når hunden er valp, kan skyldes at tispen er uforsiktig når hun biter over navlestrengen etter fødsel eller være arvelig. Navlebrokk kan også dukke opp når som helst senere i livet, som følge av skader. Små navlebrokk anses som skjønnhetsfeil og behandles ikke og i de fleste tilfeller kan brokkporten reduseres eller lukke seg helt etter hvert som hunden vokser.

Lite navlebrokk er veldig vanlig på basenji, > 50%, og i de fleste tilfeller er det et lite brokk som inneholder noe fett og bindevev. Det er ufarlig og blir ikke behandlet.